Autonomi og frihet
"Mennesket er født fritt, men overalt er det i lenker," skrev Jean-Jacques Rousseau i Samfunnspakten fra 1762. Det som høres ut som en kritikk av siviliasjonens forvaltning av friheten, men er egentlig en presis definisjon av begrepet autonomi: friheten til å velge sine egne bånd og lenker.
Er man fri når man kan velge hva man vil? Er man fri når man er begrenset av andres frihet?
Er man fri eller ufri når man underkaster seg lover?
Er bindingen til andre mennesker en forutsetning for ens egen frihet?
Er frihet å velge sine egne bånd?

Identitet og anerkjennelse
Å kjenne sin identitet krever at andre speiler og anerkjenner hvem man er. Anerkjennelse får man utelukkende gjennom deltakelse i felles språkspill, gjensidig delte praksiser som fungerer som allmenne medium. Ens unike identitet må følgelig medieres gjennom et allment medium.
Hva om man ikke identifiserer seg med den personen man anerkjennes som gjennom et delt samspill?
Hva om man ikke føler seg som den alle andre ser en som?
Kan ens fantasier og forestillinger om hvem man ønsker å være realiseres gjennom en delt praksis og derledes bli virkelighet?

Etikk og Estetikk
Innenfor kunstteorien lærer vi at kunstverk er sublime objekter, det vil si, objekter som ikke automatisk oppfyller våre begreper, kategorier og teorier. Tvert i mot bryter de med vår dagligdagse forståelse.
Kan det samme sies om et menneske?
Er en etisk situasjon en der et unikt, idiosynkratisk menneske trer frem for oss og bryter med våre forhåndskategorer?
Legger definisjoner føringer på hvordan et menneske skal oppfattes?
Er mennesker å oppfatte som sublime objekter?