http://www.filosofiskvillnis.no/index.htmlHot News!nomorten.lyngeng@gmail.comCopyright 2009 Morten Lyngeng2009-11-30T22:39:00+01:00 hourly 1 2000-01-01T12:00+00:00 Sun, 14 Jun 2009 06:00:14 +0200morten.lyngeng@gmail.comPolitikk2009-11-30T22:39:00+01:00http://www.filosofiskvillnis.no/Filosofer/files/Arendt.php#unique-entry-id-9http://www.filosofiskvillnis.no/Filosofer/files/Arendt.php#unique-entry-id-9I følge Hannah Arendt skapte det 20. århundrets totalitære regimer et brudd med vår vestlige tradisjon og historie. Ikke bare fordi grusomhetene som ble utført i nazismens og kommunismens navn manglet sammenlignbare historiske paralleller, men fordi de sprengte rammene for våre politiske og moralske begreper. For det massive omfanget av systematiske overgrep mot menneskeheten kan ikke lenger beskrives av våre nedarvede begreper, verdistandarder eller teorier. Hendelsene overskrider vår fatteevne.




]]>morten.lyngeng@gmail.comPsykoanalyse2009-09-06T23:50:42+02:00http://www.filosofiskvillnis.no/Filosofer/files/lacan.php#unique-entry-id-8http://www.filosofiskvillnis.no/Filosofer/files/lacan.php#unique-entry-id-8Jacques Lacans proklamerte ”tilbakevending til Freud” kan bedre beskrives som en innovativ nytolkning av psykoanalysens originaltekster i samtidens poststrukturalistiske språkdrakt. Påvirket av bl.a. Alexandre Kojèves forelesninger over Hegel, Martin Heideggers værensspørsmål, Claude Lévi-Strauss antropologi, samt Ferdinand de Saussure og Roman Jakobsons lingvistikk foretar Lacan på sett og vis en lingvistisk vending innen psykoanalysen. For det ubevisste er i følge Lacan strukturert som et språk.]]>morten.lyngeng@gmail.comPolitikk2009-08-27T11:23:04+02:00http://www.filosofiskvillnis.no/Filosofer/files/agamben.php#unique-entry-id-6http://www.filosofiskvillnis.no/Filosofer/files/agamben.php#unique-entry-id-6Giorgio Agambens politiske teorier om menneskerettigheter, suverenitet og nakent liv er nært knyttet sammen med refleksjoner over metafysikk, estetikk og lingvistikk. Gjennomgående i hele hans forfatterskap er spørsmål knyttet til språk, hva det vil si at vi er språklige vesener og hva det betyr at språket eksisterer. Mange av Agambens verker må derfor forstås som det han kaller experimentum linguae, det vil si, forsøk på å erfare språket og dets grenser som et selvrefererende medium.]]>morten.lyngeng@gmail.comPoststrukturalisme2009-07-05T22:48:14+02:00http://www.filosofiskvillnis.no/Filosofer/files/foucault.php#unique-entry-id-5http://www.filosofiskvillnis.no/Filosofer/files/foucault.php#unique-entry-id-5At våre moderne vestlig samfunn i dag er friere og mer humane enn tidligere tiders samfunnsdannelser, er i følge Michel Foucault en myte bygd på en begrenset eller feilaktig forestilling om makt. Spesielt ved institusjoner hvor vi lett opplever oss som sivilisatorisk overlegne – det være seg i behandlingen av gale, syke eller forbrytere – søker Foucault å avdekke hvordan maktstrategiene faktisk er mer gjennomgripende enn noen sinne. Forskjellen fra tidligere tider er derfor ikke at samfunnets maktbruk er tonet ned til fordel for en mer human eller humanistisk behandling av sine borgere, men at maktstrategier fungerer på en annerledes, men ikke desto mindre effektiv måte.]]>morten.lyngeng@gmail.comFenomenologiHermeneutikk2009-06-24T18:00:48+02:00http://www.filosofiskvillnis.no/Filosofer/files/heidegger.php#unique-entry-id-2http://www.filosofiskvillnis.no/Filosofer/files/heidegger.php#unique-entry-id-2På tross av århundrer med vitenskapelige, teknologiske og politiske fremskritt har vi i følge Heidegger glemt spørsmålet om værens mening. I hovedverket Væren og tid fra 1927 søker Heidegger derfor å fundere en ontologi, en lære om væren med hvilken han ønsker å stille spørsmålet om værens mening på nytt. Han søker dermed ikke umiddelbart å finne svaret på værens mening, men undersøker først og fremst muligheten for å stille spørsmålet på rett måte. For riktig svar krever i første rekke riktig spørsmål. ]]>