Karakteristisk for filmer som formidler noe grunnleggende om vår felles virkelighet er ikke de sprikende terningkastene som deles ut i avisene, men den øredøvende stillheten som følger i etterkant. Man vet ikke helt hva man har vært med på, hva man egentlig har sett og hva man skal si. Nicolas Winding Refns Valhalla Rising har vært annonsert som ultravoldelig vikingdrama, men viser seg å være en stillestående metafysisk reise overladet av tung symbolikk og psykedeliske hallusinasjoner. Om filmen begynner som en norrøn versjon av Conan Barbaren (1982), viser den etter hvert større likhetstrekk med Kubricks 2001: En romodyssé (1968) eller Herzogs Aguirre: Gudenes vrede (1972). Følgelig har Refn selv karakterisert den som en science-fictionfilm heller enn et autentisk vikingepos.Les mer...

Tags: Moral, Samfunn, Nicolas Winding Refn