<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version="2.0" 
    xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
    xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
    xmlns:admin="http://webns.net/mvcb/"
    xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#"
    xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:itunes="http://www.itunes.com/dtds/podcast-1.0.dtd">
	<channel>
<title>Filosofisk Villnis Essays</title><link>http://www.filosofiskvillnis.no/index.html</link><description>Hot News&#x21;</description><dc:language>no</dc:language><dc:creator>morten.lyngeng@gmail.com</dc:creator><dc:rights>Copyright 2009 Morten Lyngeng</dc:rights><dc:date>2010-07-18T20:43:15+02:00</dc:date><admin:generatorAgent rdf:resource="http://www.realmacsoftware.com/" />
<admin:errorReportsTo rdf:resource="mailto:morten.lyngeng@gmail.com" /><sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
<sy:updateBase>2000-01-01T12:00+00:00</sy:updateBase>
<lastBuildDate>Sun, 18 Jul 2010 13:48:57 +0200</lastBuildDate><item><title>Vikingmoral</title><dc:creator>morten.lyngeng@gmail.com</dc:creator><category>Film</category><dc:date>2010-07-18T20:43:15+02:00</dc:date><link>http://www.filosofiskvillnis.no/Essays/files/valhalla_rising.php#unique-entry-id-3</link><guid isPermaLink="true">http://www.filosofiskvillnis.no/Essays/files/valhalla_rising.php#unique-entry-id-3</guid><content:encoded><![CDATA[<div class="image-left"><img class="imageStyle" alt="valhalla-rising" src="http://www.filosofiskvillnis.no/Essays/files/valhalla-rising.jpg" width="342" height="227"/></div>Karakteristisk for filmer som formidler noe grunnleggende om v&aring;r felles virkelighet er ikke de sprikende terningkastene som deles ut i avisene, men den &oslash;red&oslash;vende stillheten som f&oslash;lger i etterkant. Man vet ikke helt hva man har v&aelig;rt med p&aring;, hva man egentlig har sett og hva man skal si. Nicolas Winding Refns <em>Valhalla Rising</em> har v&aelig;rt annonsert som ultravoldelig vikingdrama, men viser seg &aring; v&aelig;re en stillest&aring;ende metafysisk reise overladet av tung symbolikk og psykedeliske hallusinasjoner. Om filmen begynner som en norr&oslash;n versjon av <em>Conan Barbaren</em> (1982), viser den etter hvert st&oslash;rre likhetstrekk med Kubricks <em>2001: En romodyss&eacute;</em> (1968) eller Herzogs <em>Aguirre: Gudenes vrede</em> (1972). F&oslash;lgelig har Refn selv karakterisert den som en science-fictionfilm heller enn et autentisk vikingepos.]]></content:encoded></item><item><title>N&#xe5;r dr&#xf8;m blir virkelighet</title><dc:creator>morten.lyngeng@gmail.com</dc:creator><category>Film</category><dc:date>2009-09-21T04:03:00+02:00</dc:date><link>http://www.filosofiskvillnis.no/Essays/files/eyes_wide_shut.php#unique-entry-id-2</link><guid isPermaLink="true">http://www.filosofiskvillnis.no/Essays/files/eyes_wide_shut.php#unique-entry-id-2</guid><content:encoded><![CDATA[<div class="image-left"><img class="imageStyle" alt="EyesWideShut5" src="http://www.filosofiskvillnis.no/Essays/files/eyeswideshut5.jpg" width="288" height="231"/></div><span style="color:#404040;">Det er Sigmund Freuds p&aring;stand at v&aring;re dr&oslash;mmer og fantasier symboliserer oppfyllelsen av spesifikke begj&aelig;r og &oslash;nsker. Uten &aring; motsi Freud fors&oslash;ker Jacques Lacan med sin lingvistiske vending av psykoanalysen &aring; argumentere for at dr&oslash;mmen ikke b&oslash;r betraktes som en kode for &aring; forst&aring; et begj&aelig;r som allerede er der, men som et scenario som faktisk underst&oslash;tter og skaper begj&aelig;ret. Med andre ord, begj&aelig;ret er avhengig av et dr&oslash;mmescenario som antyder dets retning og definerer dets objekt. For &aring; begj&aelig;re m&aring; vi alts&aring; ha evnen til &aring; fantasere.</span>]]></content:encoded></item><item><title>Vi har ikke lokalisert oss selv enn&#xe5;</title><dc:creator>morten.lyngeng@gmail.com</dc:creator><category>Film</category><dc:date>2009-11-30T03:57:00+01:00</dc:date><link>http://www.filosofiskvillnis.no/Essays/files/wes_anderson.php#unique-entry-id-1</link><guid isPermaLink="true">http://www.filosofiskvillnis.no/Essays/files/wes_anderson.php#unique-entry-id-1</guid><content:encoded><![CDATA[<div class="image-left"><img class="imageStyle" alt="wes_anderson_zissou_ap copy" src="http://www.filosofiskvillnis.no/Essays/files/Wes Anderson" width="341" height="222"/></div>Da Sigmund Freud p&aring; begynnelsen av 1900-tallet begynte &aring; tematisere det han senere kalte &oslash;dipuskomplekset, fors&oslash;kte han &aring; beskrive barnets psykoseksuelle utvikling av kj&oslash;nn og identitet som resultat av en funksjonell eller dysfunksjonell internalisering av fars verdier. Teorien om barnets &oslash;dipale utvikling kan forst&aring;s som en teori om videref&oslash;ringen av verdier, patologier og holdninger fra &eacute;n generasjon til den neste. Med utgangspunkt i Lacans reformulering av Freuds teori om overjeget bruker jeg i det f&oslash;lgende filmregiss&oslash;ren Wes Andersons familieskildringer i <em>The Royal Tenenbaums</em> og <em>The Darjeeling Limited</em> for &aring; illustrere hvordan endringen av samfunnets overjegverdier har konsekvenser for individenes selvforst&aring;else og orienteringsevne.]]></content:encoded></item><item><title>Motandsmannen Bartleby</title><dc:creator>morten.lyngeng@gmail.com</dc:creator><category>Litteratur</category><dc:date>2009-05-28T03:52:47+02:00</dc:date><link>http://www.filosofiskvillnis.no/Essays/files/bartleby.php#unique-entry-id-0</link><guid isPermaLink="true">http://www.filosofiskvillnis.no/Essays/files/bartleby.php#unique-entry-id-0</guid><content:encoded><![CDATA[<div class="image-left"><img class="imageStyle" alt="scrivener" src="http://www.filosofiskvillnis.no/Essays/files/Wall Street" width="344" height="257"/></div><span style="color:#404040;">En annen verden er mulig, hevder ofte antikapitalister og liberalismekritikere, uten at det noen gang fremkommer hvordan denne verdenen skal befolkes av virkelige mennesker med lyster og laster, egeninteresser og lidenskaper. For om en annen verden skal realiseres, fordrer det ikke bare motstand mot liberale verdier og kapitalistisk gr&aring;dighet, men ogs&aring; mot fellesmenneskelig meningsdannelse og mellommenneskelige begj&aelig;r.</span>]]></content:encoded></item></channel>
</rss>